Den tyske bilprodusenten Volkswagen er et kjent navn.  Alle kjenner bilen «bobla» som ga selskapet navnet Volkswagen.  Det som kanskje er mindre kjent er hvem som er folkevognas egentlige «far» og hvordan starten var.

i 1923, som en ung maskinteknisk student, laget Josef Ganz sine første auto-skisser for en bil for massene. Dette var en liten lett bil som lignet Rumpler Tropfenwagen med en midtmontert motor, uavhengig hjuloppheng , svingaksler og et aerodynamisk karosseri. Han manglet pengene til å bygge en prototype, og begynte å publisere artikler om progressiv bildesign i forskjellige magasiner, og kort tid etter at han ble ferdig i 1927, ble han tilbudt stilling som ny redaktør for Klein-Motorsport.

Josef Ganz brukte dette bladet som en plattform for å kritisere tunge, usikre og gammeldags biler og fremme innovativ design, og dermed også hans eget konsept for en bil for Tysklands befolkning. Magasinet fikk godt omdømme og innflytelse, og i januar 1929 ble det omdøpt til Motor-Kritik . Bidragsytere til bladet inkluderte Béla Barényi , en ung ingeniørstudent som designet biler med lignende design.

Etterkrigs Volkswagen-regissør Heinrich Nordhoff sa senere at «Josef Ganz i Motor-Kritik angrep de gamle og veletablerte bil-selskapene med bitter ironi og med en misjonærs overbevisning.» Selskapene i sin tur kjempet mot Motor-Kritik med søksmål, svindelkampanjer og en reklameboikott. Dette ga publisitet for bladet og opplaget økte.

I 1929 begynte Josef Ganz å kontakte tyske motorsykkelprodusenter som Zündapp , Ardie og DKW for samarbeid om å bygge en prototype av en lite personbil. Dette resulterte i en første prototype, Ardie-Ganz , bygget på Ardie i 1930, og en andre ferdiggjort hos Adler i mai 1931, som ble kalt Maikäfer. Nyhetene om prototypene spredte seg  gjennom bransjen. Hos Adler ble Josef Ganz tildelt stillingen som konsulent og senere som ingeniør hos Daimler-Benz og BMW hvor han var involvert i utviklingen av de første modellene med uavhengig hjuloppheng: Mercedes-Benz 170 og BMW AM1 (Automobilkonstruktion München 1).

Det første firmaet som bygde en bil i henhold til Josef Ganzs mange patenter var Standard Fahrzeugfabrik, som introduserte sin Standard Superior-modell ved IAMA i Berlin i februar 1933. Den hadde et rørformet chassis, en midt-montert motor og uavhengig hjuloppheng med svingaksler  bak.

Her uttrykte den nye kansler Adolf Hitler stor interesse for design og den lave salgsprisen på 1.590 Reichsmark . Under den nye antisemittiske nazi-regjeringen var Josef Ganz imidlertid blitt et angrepspunkt for sine fiender fra bilindustrien, som var I opposisjon til hans skrifter i Motor-Kritik.

Etter at nyheten om resultatene som ble oppnådd med Ardie-Ganz og Adler Maikäfer-prototyper nådde Zündapp, vendte selskapet seg til Ferdinand Porsche i september 1931 for å utvikle en «Auto für Jedermann» –“en bil for alle”. Porsche foretrakk allerede den 4- sylindrede motoren , som også ble utprøvd av Daimler-Benz under oppsyn av Josef Ganz nesten et år tidligere, men Zündapp foretrakk en vannkjølt 5-sylindret radialmotor.  Alle disse bilene gikk tapt under krigen, den siste i et bombeangrep over Stuttgart i 1945.

Josef Ganz selv ble arrestert av Gestapo i mai 1933 basert på forfalskede påstander om utpressing av bilindustrien. Han ble til slutt frigitt. Han flyktet fra Tyskland i juni 1934 – måneden Adolf Hitler tildelte Ferdinand Porsche oppgaven å designe en masseproduserbar bil til en forbrukerpris på 1000 Reichsmark.

Etter en kort periode i Liechtenstein bosatte Josef Ganz seg i Sveits, hvor han med statsstøtte startet et sveitsisk bilprosjekt. I Tyskland endte produksjonen av Standard Superior og Bungartz Butz . De første prototyper av den sveitsiske bilen ble bygget i 1937 og 1938, og planene for masseproduksjon i en ny fabrikk forelå allerede. Etter starten av andre verdenskrig ble Ganz igjen truet fra Gestapo og tjenestemenn I den sveitsiske regjeringen som hevdet at det sveitsiske bilprosjektet var deres eget. Etter krigen ble et lite antall sveitsiske biler bygget av Rapid- bilfirmaet.

Etter fem år med rettssaker, forlot Ganz Sveits i 1949 og bosatte seg i Frankrike . Her jobbet han på en ny liten bil, men kunne ikke lenger konkurrere med Volkswagen.

I 1951 emigrerte Josef Ganz til Australia. I noen år jobbet han der for General Motors (Holden), men fikk dårlig helse etter en rekke hjerteinfarkt i begynnelsen av 1960-tallet.

I 1965 søkte Forbundsrepublikken Tyskland australske myndigheter om tillatelse til å gi Josef Ganz forbundsrepublikken Tysklands fortjenesteorden. Men på grunn av de daværende  forskrifter i forhold til utenlandske utmerkelser til australske statsborgere, ble forespørselen avvist.

Josef Ganz døde av uklare årsaker i Australia, han var da bosatt ved Edgewater Towers , St. Kilda, Melbourne.

Svein Lochner